mandag 23. november 2009

Treeeeeig...

Av en eller annen grunn føler jeg for å la eksamenslesing gå foran det å skrive resten av referatet fra clinicen med Jan Brink.. MÅ få det gjort, for det var mye å fordøye den helgen, men enn så lenge så ligger notatboken nederst i bunken av bøker som må leses og fordøyes..

I'll be back! :D

mandag 26. oktober 2009

Clinic med Jan Brink! Del 1; Fredag - The Happy Athlete

Fredag:

Fredagen var satt av til å bli kjent med Jan Brink og hans filosofi. Brink innledet det hele med en video av Briar, hvor de første klippene var fra trening til hingstprovet da han var tre år gammel, og de siste klippene var fra World Cup –finalen i Las Vegas. En utrolig flott video som viste en ekstremt fornøyd, holdbar og arbeidsomhest. Blant annet var det et klipp av de to i ridehuset, hvor Briar er inne i en energisk og uttrykksfull piaffe. Jan slipper helt ut på innvendige tøyle og virkelig roser hesten med både stemme og klapp, og man ser at hesten bare reiser seg enda mer og kjører på med enda mer energi i piaffen! Virkelig en motivert hest som jobber det han kan for å glede rytteren sin. Det var også moro å se Jan trene Briar i terrenget som treåring. Den farten og det skyvet bakfra som den hesten hadde over gressbanen var bare noe helt vilt! Både rytter og hest ser ut som de koser seg veldig, og at de har det virkelig gøy med det de driver med.

Det var selvsagt også flere klipp fra Briars lange og imponerende konkurransekarriere. Blant annet var det noen utrolig flotte bilder av Jan Brink som med et stort glis om munnen peker veldig tydelig ned på hesten sin etter å ha ridd en sinnsykt godt program. Han stod selv og smilte da videoen var over, og det er tydelig at de to er mer enn bare arbeidskamerater.

Denne videoen var altså innledningen til Jans foredrag om de to punktene han syns er aller viktigst når man skal bli en virkelig god dressurekvipasje; The Happy Athlete og Best in a Unified Whole Wins. Ettersom dette tar en god stund å få ned på papiret begynner jeg med første del av fredagens foredrag:

The Happy Athlete
Her brukte han altså Briar som et eksempel på hva han mente. For at en hest skal bli god på elitenivå, og bli en av verdens beste, så må den være glad. Og med dette mente han at både fysisk og psykisk motivasjon måtte være tilstede. En hest som ikke liker jobben sin, som ikke er i god fysisk form og som blir presset over sine grenser, den har ingen mulighet til å gå i verdenstoppen i år etter år etter år. Og for å oppnå dette med en glad og fornøyd hest, så er det visse ting som bare må være på plass.

For Jan er det viktig at hesten blir behandlet som en hest. Hesten er ingen treningsmaskin – den har både fysiske og mentale begrensninger uansett hvor godt trent og hvor god kapasitet den har. Dette er man nødt til å ta hensyn til, slik at hver enkelt hest får oppgaver den kan klare og ikke blir presset så fort fremover at man til slutt sitter igjen med en hest som ikke lengre har noe motivasjon og glede igjen. Målet helliger ikke middelet!

Man må også ta hensyn til det faktum at hesten ikke kan se det store bildet. Hesten har ingen mål med treningen, den lever i nuet. Målene må vi ta oss av, samtidig som vi forstår at det hesten bidrar med er toleranse og talent. Hestene tolererer å bli presset til et visst punkt – og det skal de også tåle, de tolererer at vi gjør feil og de tolererer at vi setter dem i situasjoner som kommer langt utenom det som er et vanlig ”hesteliv”.

En hest i verdenseliten må takle å prestere på store stadioner, med lyd, lys og andre påvirkende faktorer langt utenfor det den er vant til fra trening og fri hjemme. Den må takle transporter, både på bil og i fly, og å omstille seg til nye omgivelser raskt før en konkurranse.

Nettopp på grunn av alle disse ”uhestelige” tingene som hesten blir utsatt for i treningssammenheng er det svært viktig at hesten får lov til å være hest når den er hjemme på stallen. Alle hestene hos Jan, inkludert konkurransehestene og avlshingstene, får være ute i store luftegårder, hvor de kan se andre hester til en hver tid, løpe rundt, rulle seg, showe litt og få bli skikkelig møkkete og fæle. I tillegg mener Jan at det er viktig at hesten får mulighet til å komme seg ut på turer i skogen og terrenget for å få gjøre noe morsomt og annerledes med rytteren sin – noe som kan virke motiverende for videre trening.

Jan fortsatte med å snakke om hvordan hesten og rytteren er nødt til å matche, i form av rytterens mål og hestens kapasitet. En rytter med store mål og voldsomme ambisjoner er nødt til å ha en hest som har mulighet til å innfri de ønsker og forventninger som rytteren har. Hesten lever i nuet, og kan ikke lære seg å forstå det at ”om vi bare trener masse nå, så kan det hende…..”. Hestens motivasjon må være NÅ, og dermed nytter det ikke å presse en hest med begrenset kapasitet langt over det den egentlig er i stand til, kun for å tilfredsstille sin egen ærgjerrighet. Dette er igjen tilbake på begrepet Happy Athlete – man må se an hestens begrensninger og ta hensyn til disse. Om du stadig presser hesten over grensen vil den ikke lengre være glad.

Han snakket også om hvordan overambisiøse ryttere heller ikke gjør seg selv en fordel ved å kjøpe en alt for god hest, som har en kapasitet langt over det de er i stand til å utnytte. Han brukte en analog til biler – du kan godt ønske deg en Ferrari, og syns det er helt fantastisk flott, men dersom du selv er på det nivået at du kun klarer å håndtere en Volkswagen, så er sjansen stor for at du ikke får spesielt mye glede av Ferrarien – med litt uflaks blir det så mye for deg at du heller krasjer. Det samme gjelder hester – mange av de virkelig gode hestene er også voldsomt følsomme, og krever en rytter som er erfaren og kan sine saker. Om man setter seg opp på denne typen hest, og begynner å skli litt rundt i salen, veive litt med armene eller klemme seg fast med bena, så er det en stor sjanse for at man ender opp med en hest man ikke klarer å ri på i det hele tatt.

Videre snakket Jan om viktigheten av å ha et godt team bak hesten. En god hest og en god rytter er ikke nok for å kunne hevde seg i verdenstoppen. Man må ha en hestepasser man kan stole på, som kjenner hesten og som kan gjenkjenne de minste tegn på at noe er galt. Man må ha en trener som man er komfortabel med selv, og som hele tiden tilfører ekvipasjen noe nytt, og hjelper denne å utvikle seg. Jan selv har ridd for Kyra i 20 år, og syns denne typen kontinuitet er svært positivt. De er begge to åpne for å lære av andre og å ta inn impulser utenifra, men ved å ha en fast trener som kjenner ekvipasjens fullstendige historie så gavner man mye i forhold til den lag-tiden og evt. mismatcher man kan få ved et trenerbytte. I teamet inngår også en hovslager som er god i faget og som kjenner hesten godt, og som i tillegg vet hva som kreves for at hesten skal prestere best mulig, jevnest mulig. Til slutt må man selvsagt også ha en god veterinær, som man kan stole på at kjenner hesten godt nok og forstår nok om sporten, til å kunne veilede og evt. behandle i de tilfeller der det trengs.

En annen ting som er viktig er å variere arbeidet. Dette går for så vidt både på det fysiske og det mentale, men det kanskje viktigste aspektet er at hesten ikke skal gå lei av jobben sin og miste motivasjonen. For å hindre at det skjer trener Jan hestene sine veldig allsidig. De blir hoppet både løs og under rytter, de jobber dressur i ridehus, på utebane og på gressbane, de jobber kondisjonstrening i galoppløypene rundt Tullstorp, de går på skritteturer, de klatrer og de jobbes på terrengbanen. På denne måten varierer han både typen trening, men også miljøet det skjer i og ikke minst underlaget hesten går på. Denne treningen skjer jo i hovedsak på hjemmebane, og det er her grunnlaget legges for en glad, fornøyd og holdbar konkurransehest. Dersom hjemmemiljøet er bra, så gjør alle, både hester og mennesker, en bedre jobb. Dette har Jan lagt vekt på også i stallene sine. Hingstestallen er et rundt bygg hvor hver hest har vindu ut mot gården og mulighet til å stå med hodet inn i stallgangen. Dette gir hestene en mulighet til å hele tiden se hverandre, og i tillegg se menneskene som jobber i stallen. De mange vinduene gjør stallen lys og luftig, og det er lagt opp til at dette skal være hestenes fristed – et sted hvor de kan slappe av og roe seg etter trening eller bare løping rundt i luftegårdene.

For Jan som hele tiden har mange hester i trening, så er det viktig at man har ulike verktøy å jobbe med. Ingen hester er like, og ingen ryttere er like. Man bruker ulike systemer for trening, konkurranse og restitusjon og det er viktig å hele tiden hente nye impulser utenifra for at man ikke skal bli for statisk. For eksempel nevnte han at Kyra hadde tatt seg en tur for å se noen gode westernryttere trene, og hadde kommet tilbake med ideer hun hadde plukket opp fra måten disse red og trente hestene sine på. Western og dressur er jo to grener som ikke nødvendigvis ser så like ut, men Kyra fant likevel noe hun kunne bruke i sin trening og instruksjon. I tillegg til dette med en open approach, hvor man henter inn impulser fra steder som kanskje virker litt utenkelige, så mener Jan det er viktig også å variere selve dressurtreningen. Han skiller da mellom vertikal og horisontal jobbing – hvor man enten jobber hesten i en høy og lukket form eller i en lang og dyp form. Dette bruker han på alle hester i alle aldre, men varierer hvordan og hvor mye etter hva hver enkelt hest trenger.

Alt dette leder oss frem til en tankegang som Jan bruker mye i sin trening av hest, nemlig en oppdeling av mentale soner. Dette gjelder i prinsippet for både hest og rytter, men siden rytteren i all hovedsak skal holde seg rolig og avbalansert til en hver tid, så er det ønskelig at denne alltid holder seg innenfor den første sonen.

De tre sonene er som følger;

- Comfortsonen, hvor hesten utskiller endorfiner, hvor den er avslappet, selvsikker og fornøyd. Ofte betyr dette i praksis at man har hesten i en noe lavere form hvor den får gå med lengre hals og får jobbe godt igjennom med mye sving i ryggen.
- Stretchsonen, hvor halsen blir noe kortere, det blir mer kraft i stegene og hesten utskiller med adrenalin. Ofte kan det bety at hesten også etter hvert begynner å spenne seg mer. Stretchsonen er der man må arbeide for å få ridningen opp i nivåene. Man må sakte, men sikkert strekke hestens grenser fremover, slik at den orker mer, tåler mer og kan lære mer.
- Panikksonen, hvor man har strukket grensene for langt, og presset hesten dit at den ikke lengre får noe konstruktivt ut av treningen. Dette kan skje helt uten at man mener det ved at man rett og slett har bedt om for mye, og det er ikke et sted man ønsker å oppholde seg for lenge. Har man først havnet i panikksonen kan man gjerne bruke comfortsonen for å få hesten til å komme tilbake til en konstruktiv arbeidsform. Ved å lære seg hvor grensen mellom stretchsonen og panikksonen går, så kan man lettere jobbe hesten opp mot det den takler, uten å gå over grensen og havne på et nivå som heller er nedbrytende enn oppbyggende.

Ved å jobbe hesten i stretchsonen vil man hele tiden flytte hestens grenser noe. Det er spesielt viktig ved innlæring av noe som er ukjent for hesten og selvsagt også ved miljøtrening. Man er nødt til å komme seg ut av comfortsonen for å få fremgang og utvikling, og man vil hele tiden flytte grensene slik at man kan komme enda videre etter hvert som hesten blir komfortabel med sine nye oppgaver eller utfordringer. Det er også svært viktig at dersom man skulle presse hesten for langt, slik at hesten havner i panikksonen, så får man som rytter ikke lov til å følge hesten dit! Rytteren skal hele tiden være i comfortsonen, og skal kunne hjelpe hesten å komme tilbake til et nivå hvor den er rolig og trygg. Man oppnår ingenting ved å bli sint på en hest som ”gjør feil”, man vinner mye mer på å gi hesten en unnskyldning og heller begynne på nytt og siden stoppe før man når grensen.

Til slutt i denne delen snakket Jan om hvor viktig det er å ikke menneskeliggjøre hesten. En hest har helt andre kriterier for å være glad og fornøyd enn det vi har.

- Hesten skal være godt fôret, ha nok friskt vann og ha tilgang på ly fra vær og vind
- Hesten skal ikke ha smerter
- Hesten skal bli mosjonert og bli holdt i god fysisk form
- Hesten skal være mentalt rolig og avspent
- Hesten skal prestere uten stress

Disse punktene er Jans sjekkliste for en glad og fornøyd hest. Er alle disse oppfylt så er det en god sjanse for at hesten klarer å beholde motivasjonen og gleden i det daglige arbeidet. For at dette til en hver tid skal være så optimalt som mulig, så mener Jan at det er viktig at hesten sjekkes jevnlig av veterinær. En hest som går i verdenstoppen undergår såpass store påkjenninger at man ikke er tjent med å vente hest til man ser at noe er ”utenom det vanlige”. Han har derfor pleid å få en full sjekk av Briar etter hvert andre stevne, og dersom den minste ting har vært litt på snei, så har han heller droppet konkurranser til han føler ting er som de skal være – heller enn å vente på et faktisk problem som faktisk kan gjøre at hesten blir stående med skade mye lengre. Dette gjelder selvsagt også det mentale – og det er viktig at man kjenner at hesten har motivasjonen i orden og at den har lyst til å jobbe. Merker han at hesten begynner å gå dårlig, og slett ikke ha arbeidslyst lengre, så bryter han ut av det vanlige treningssystemet og bruker løshopping, galoppturer eller andre treningsmetoder for å gi hesten gleden tilbake. Først når han kjenner at hesten igjen begynner å få tilbake snerten og viljen, så tar han den tilbake i dressurtreningen og starter den vanlige treningen igjen.

mandag 28. september 2009

Fornuft og fornuft..

Hvor fornuftig er det egentlig å slenge seg på en time for viderekommene ryttere/konkurranseryttere..? I utgangspunktet veldig fornuftig det, hadde det ikke vært for at jeg knapt har sittet på hesteryggen siden desember.

Det er nå en gang sånn at skal man komme i gang, så må man starte et sted. Og da kan jeg vel like gjerne starte her! Kommer sikkert til å være dødsliten og mør i alle ledd og lemmer etter den timen, men jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli moro også.

Gleder meg! 10. oktober er ikke sååå langt unna!

fredag 28. august 2009

*sukk* Fornuften seiret..

Da har jeg sagt nei til vakre skimmeldamen... Kjedelig, men det er dumt å kaste bort studietiden og å risikere dårligere karakterer enn jeg kan få med full fokus.

Får håpe det er muligheter for noe hestetafsing utover høsten, så abstinensene blir holdt sånn nogenlunde i sjakk.

mandag 24. august 2009

Det er jammen ikke lett å være student og hesteinteressert...

Amaretto er virkelig virkelig flott! Og jeg har utrooolig lyst til å begynne å ri henne. Søte, snille hesten som tok meg med ut på bursdagstur i går, etter at jeg har hatt et voldsomt stort opphold fra rideturer.

Det var ikke det minste vanskelig å stole på Amaretto, og la henne få fri tøyler og surre rundt som hun ville. Og det kan aldri bli feil å se ned på et par hvite, store ører.. :)

Men så var det dette med tid da... Nå ser det ut til at det kan bli 45stp på meg denne høsten, og 7,5 av dem er på masternivå, og innen relativt avansert analytisk kjemi. Jeg VET at jeg kommer til å trenge mye lesetid på det! I tillegg blir det muntlig eksamen på engelsk i dette faget, og veeel.. Det kan bli en utfordring!

Og dette med studentøkonomi.. Kremt.... Vi snakker ganske mange prosent av det totale budsjettet her, selv om man så absolutt må si at jeg vil få god verdi for pengene.

Nei, usj, dette er ikke lett.. Fornuften sier så absolutt neineinei, men det er ikke så himla lett å være fornuftig alltid heller.....

søndag 16. august 2009

Kanskje ny fôrhest..?

I dag har jeg vært og prøveridd den flotte hoppa Amaretto. Damen er 11 år gammel, har gått MB og hoppet greit over det jeg tør å prøve meg på. Og ja, hun er skimmel..

Det var en skikkelig utfordring å skulle klare å få henne virkelig godt igjennom, og kroppen min protesterte ganske kraftig etter å ha ridd en liten halvtime. Da var det meste mørt - mave, rygg, ben, armer - you name it! Men moro var det, og ikke minst er det moro å kjenne at det fortsatt er et grunnlag der, jeg har noe å jobbe videre med. Og Amaretto gir absolutt ingenting gratis - vil jeg få til henne, så må jeg få til meg selv først, enkelt og greit!

Nå må jeg se an litt tid og økonomi, men forhåpetligvis kan jeg klare å få til noe.. Kanskje om "noen" vil dele...? :)

mandag 10. august 2009

Under 48 timer etter ankomst Trondheim..

Og jeg har allerede fått trimmet ridemusklene!

Snille Anniken lånte meg sine vakre flekker; knabstrupergutten Neo på bale file ål. Kjempesøte gutten virket alt annet enn ung - noe så rolig, avbalansert og harmonisk skal man lete lenge etter - for en edelsten!!!

Stakkars gutten sa ikke en gang i fra når kråka på ryggen hang fast i innvendig tøyle, knakk innover i volten eller prøvde å klamre seg fast da de våte tøylene begynte å skli.. Sånne skulle det vært flere av, men man får vel bare være glad for de man treffer på innimellom alle gråsteinene..

tirsdag 4. august 2009

Enda et år er gått..

2. august 2007.. Nå er det over to år siden..

Hvem kan man snakke med om noe sånn da? Nesten uansett hvem man snakker med, så er sorgen ved det å miste et dyr ikke egentlig en legitim form for sorg. Det er bare et dyr, det er bare en hest.. Selv når man snakker med hestefolk så møter man ofte holdningen at man alltid vil finne en ny hest, man vil alltid kunne få et like godt forhold til en annen hest. Men hva om man ikke vil finne en ny hest, hva om man ikke vil få det folholdet til noen igjen? Jeg ville ikke byttet bort tiden min med Ken Noble for noe i verden, uansett hvor tungt det var å miste ham, men jeg er jammen ikke sikker på at jeg ønsker å utsette meg selv for det samme igjen! Uansett hvor mange fine minner jeg kan få, så har jeg ikke lyst til å sitte igjen med de samme følelsene for enda en mistet venn.

Når jeg tenker på Ken Noble, så tenker jeg ikke på "en hest", "et dyr".. Han er bare seg selv, han er bare Ken Noble. Og han er, så lenge han finnes i de fine minnene så er han. Han kan aldri bli helt borte, ikke så lenge jeg husker ham. Og så lenge jeg husker ham så kommer det heller ikke å bli lettere å godta at han er borte rent fysisk. Jeg trodde at med tiden så ville tårene som er forbeholdt sorgen over å miste ham tørke ut, at det var en tilmålt mengde tårer jeg hadde å bruke opp før det var slutt. Det tror jeg ikke er tilfelle. Det har gått to år nå, og tårene er like mange som de var i begynnelsen. Frekvensen har riktignok blitt mindre, men når de først slår inn så er de altoppslukende. Og hvem kan forstå det? Et dyr - en hest? En venn..

Tapet av en venn, en sjel man føler en slik nærhet til, det kan aldri bli enkelt. Det kan aldri bli enklere, og det kan aldri gå over. Og så lenge denne fantastiske sjelen, den enestående vennen, er et dyr, så får man heller ingen forståelse eller støtte utenifra. Ken Noble var en personlighet som ingen andre kan etterligne. Ingen kan overta etter ham. Det var alt som fantes på innsiden av denne fantastiske hesten som etterlater et så utrolig stort tomrom.

Den beste vennen noen kunne ønske seg..

onsdag 15. juli 2009

Hest i Trondheim..?

Forhåpentligvis så trenger jeg snart å begynne å tenke på hvordan jeg skal få holdt hesteabstinensene i sjakk på den andre siden av Dovre.

Om noen dager kommer svaret fra NTNU, og så mange fingre og tær som er krysset nå, så må jeg vel få minst ett ja - eller hva..?

Og to år uten hest - det går bare ikke!! Håper på å finne en hest jeg kan dulle litt med fast eller mindre fast, og kanskje med litt flaks finne en jeg kan ri litt dressur på også.. Med studentinntekt så kan jeg nok vinke farvel til alt av gode, dyre fôrhester, men kanskje det finnes noen som bare trenger litt hjelp?

Drømme om en hest å pusle med til høsten....

tirsdag 9. juni 2009

Jeg ønsker meg..

Ja, hva ønsker jeg meg egentlig?

Jeg ønsker meg et føll i 2011. Jeg ønsker meg et skimlet hoppeføll i 2011, for å flisespikke litt. Og jeg ønsker meg den perfekte unghestoppstallingen til dette vakre, skimle hoppeføllet mitt..

Store flokker av unghester, med noen voksne tanter eller onkler innimellom. Store uteområder med variert underlag og terreng. Muligheter for å trene innendørs om vinteren. Tilgang på en virkelig god hovslager eller hovtrimmer, som kan holde min vakre unghest barfot så lenge som mulig. Fri tilgang på godt høy, med analyse og god oppfølging mot utvikling av mugg. En kraftfôrplan som er regnet ut i forhold til det gode grovfôret, som gir meg en hest som er våken, full av liv og som får den beste mulige start i forhold til utstillinger og begynnende trening.

Jeg ønsker meg en flink trener innen rimelig avstand. En som kan hjelpe meg med mønstringstrening og annen trening fra bakken før lille unghest blir så gammel at hun kan ris på. Jeg ønsker meg en god veterinær og tannspesialist som kan følge med på lille unghests helse så godt det lar seg gjøre, og løse evt. problemer så fort det oppstår - eller aller helst før!

Jeg ønsker meg et godt stallmiljø, hvor takhøyden er stor. Hvor det finnes folk man både kan lære fra og lære bort til. Og jeg ønsker meg en trygg, ren og ryddig stall, hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Det er kanskje bra jeg ikke ønsker meg føll før i 2011?

torsdag 28. mai 2009

Fjordingføll avlives i forskningsøyemed..

Dette har det blitt en voldsom debatt rundt, og det er jo egentlig ikke så rart. Det er jo alltid trist når dyr, og for mange spesielt trist når det gjelder føll, må dø for grunner som ikke med ett virker så åpenbare.

Kunne ikke veterinærskolen brukt hester som allerede var syke? Kunne de ikke brukt hester som allerede var avlivet? Kunne ikke føllene fått leve etter forsøket?

Disse og mange andre spørsmål er selvsagt nøye overveid før dette forsøket i det hele tatt ble satt i gang. Forsøket må godkjennes innfor rammene for dyrevelferd, og det er ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene i et slikt forsøk.

Ja, det er fortsatt trist at disse vakre, små føllene må bøte for livet for forskningens skyld, men vi må huske på at dette er ment å komme hestebestanden til gode på et senere tidspunkt. Føllene gjennomgår operasjoner og post-op som sikkert er slitsomt og stressende, men de blir også fulgt opp bedre enn det de fleste føll rundt om i Norges land blir. Og for å slippe komplikasjoner senere, så blir føllene avlivet heller enn å gå en usikker fremtid i møte.

For meg er det veldig vanskelig å være i mot et forsøk som dette så lenge jeg faktisk spiser kjøtt. For min skyld mister adskillige dyr livet hvert år, kun fordi jeg ikke ønsker å leve på vegetabilske matvarer alene. Hvordan er dette verre? Noen vil kanskje si at det er verre fordi det er unødvendig, men i det lange løp så er jo dette noe som kommer dyrene mer til gode enn det faktum at vi spiser dem. Dette er ikke et forsøk som er til for menneskets forfengelighet, det er til for å hjelpe hestene som sliter med denne sykdommen.

Hvert år blir det slaktet føll av alle raser og typer fordi eier ikke har tid, ikke har råd, ikke har lyst. Det er eiers valg. Og hestene lider ingen nød - de dør, og er dermed spart for den eventuelle belastningen det ville vært å bli stående hos en eier som ikke har tid, råd eller lyst. Disse føllene har ingen funksjon. De blir avlivet kun fordi de tar opp plass og fordi de er "til overs". I motsetning til føllene fra dette forsøket som i sitt korte liv rekker å være til nytte for utallige hester gjennom den forskningen som blir gjort.

Jeg syns fortsatt det er trist å tenke på at disse føllene ikke får vokse seg store og flotte, akkurat som at det er trist når føll blir avlivet av eiere som ikke ville ha dem allikevel. Men jeg er en kjøtteter og jeg benytter resultater av forskning gjort på dyr både når jeg går til legen og når jeg tar mine dyr til veterinæren. Inntil jeg er villig til å gi opp alle disse tingene; kjøtt, humanmedisin og veterinærmedisin, så kan jeg ikke være i mot denne typen forskning.

Jeg vil ikke være en hykler som sier at jeg kan bruke alt som uansett er forsket på til nå, fordi det ikke hjelper noen om jeg lar være. Integritet er å stå for det man tror på, uansett om det gjør livet ubehagelig på en eller annen måte. For meg er det ubehagelig å tenke på alle dyrene som dør for min del, men jeg godtar det så lenge dyreholdet og avlivningen følger de lover og regler som kreves. Den dagen forsøk som dette blir uholdbart for meg så må jeg også slutte å spise kjøtt og ta total avstand fra absolutt alle produkter som er et resultat av forskning ved hjelp av eller testing på dyr. Det vil også være ubehagelig, men på en annen måte. Integritet er viktig.

Ut på tur..

Til Dagali denne gangen! Og forhåpentligvis blir det også ut på ridetur! :)

Nå er det lenge siden sist jeg red, og å da få komme seg ut og ri på fjellet høres ut som helt riktig medisin oppi en hverdag som er litt slitsom for tiden.

På søndag er det tid for mer dommertrening, og jeg skal dømme LE-LA hjemme for klubben. Håper på flott vær og mange gode ekvipasjer! Så er det bare å åpe på at det blir satt opp flere dommerkurs etterhvert. Ser ut til at det skal være vanskelig å få tatt det på nytt gitt..

tirsdag 26. mai 2009

Man kan vel ikke gi opp, kan man det?

Selvsagt ikke!

Derfor blir det programmgjennomridning igjen til helgen, med meg som dommer. Kjempefin ordning for alle sammen! Rytterene får ridd igjennom programmene sine uten det samme stresset som kommer rundt et stevne, og jeg får øvd meg på å dømme selv i stedet for å skrive for en annen dommer.

Jeg syns jo det er litt synd at det blir satt opp så få kurs hos klubbene, for det er jo ingen tvil om at det er mangel på dommere. Det er vanskelig å si når neste mulighet blir nå, men jeg får vel bare tråle listene og hoppe på så snart muligheten byr seg. Jeg har jo lyst til å ta trener I-kurset også, men det ser heller ikke ut til at det blir satset på. I følge rytter.no skal det arrangeres hele to kurs i år, hvorav det ene er langt nord. Velvel, de har vel sikkert ikke noe stort behov for trenere heller da...? ;)

tirsdag 19. mai 2009

Sukk, dessverre..

Det ble ikke bestått denne gangen dessverre, så da er det bare å se seg om etter nytt kurs. Var bedømmingsdelen som ikke ble bra nok, og det skjønner jeg forsåvidt, så stresset som jeg var da.. ;)

Håper jeg får dratt meg ut på kurs igjen om ikke så lenge, og i mellomtiden har jeg klubben hjemme å øve meg på. :)

tirsdag 12. mai 2009

Ventetid....

Nå er det godt over en måned siden dommerkurset, og vi har fortsatt ikke fått noe resultat på eksamen. Jeg håper fortsatt på å ha stått - enda jeg fant igjen notatene min etter å ha levert oppgaven - men det hadde jo vært greit å få vite det snart!

Det er planlagt et stevne hjemme i slutten av mai, og om ikke jeg kan dømme så må de jo hive seg rundt og finne noen andre. Krysser fingrene en liten stund til, og håper at det er en bitteliten sjanse for at svaret kommer før jeg drar til Junaiten..

mandag 11. mai 2009

Besøksstatistikk - morsomme greier gitt!

Jammen er det gøy med besøksteller og besøksstatistikk.. ;)

For det er nemlig slik at man kan se hvor mange som har vært innom og lest hvilke innlegg, og i tillegg hvor disse har funnet linken til innlegget. Det er jo kjempemorsomt, spesielt når man oppdager at bloggen er blitt linket til på sider som ikke er offentlige.

Så det betyr at jeg har en helt skokk "hemmelige" lesere som er alt for feige til å kommentere her det de diskuterer i lukkede fora.

Glad bloggen min kan være til underholdning jeg! ;)

Royal Diamond

Enda en vakker, skimmel hingst - takk Live! Royal Diamond e. Rubinstein, ue. Inschallah AA. Denne har da fire kårede sønner.


Dette står om ham på http://www.gestuet-vorwerk.de/ :

Rohdiamant's full brother is also an ideal type who wins hearts with his radiance. Model, quality of movement and rideability qualities are of exceptional class.

Royal Diamond's breeding and sport highlights:

1996 – Highest place in the Premium ring in Oldenburg

1997 – Undisputed winner at the performance test in Neustadt/Dosse with a score of 140.65 (dressage 150.93 points)

1998 – Reserve Champion stallion at the Main Premium in Oldenburg

1999 – Vice Bundeschampion of 5 year old dressage horses

2000 – VTV Dressage Stallion of the Year, State and Bundeschampion of 6 year old dressage horses

2001 – presented 3 State Premium mares, 3 licensed stallions and his son, Royal Discovery, was the most expensive horse at the VFA (115,041 €)

2002 – presented 4 State Premium mares, 4 licensed stallions, his son, Royaldik, won the performance test in Neustadt/Dosse. The Promising Stallion titel was awarded to Royal Diamond at the CDI*** in Zwolle (NL). Royal Diamond's off-spring, all of which are distinguished by high rideability, brought top prices of 100,000 € and 51,000 € in 2003 at the 58th Elite Auction in Vechta

2004 – with Revolution (dam by Furioso II), Royal Diamond presented the Champion of the National Dressage championships in the class for 6 year old horses at the Kentucky Horse Park, USA. Royal Diamond himself won and placed in Grand Prix. As of December 31st of this year, he has won 40,000 €.

2005 – Qualification for the Bundeschampionat in the class for six year old horses and many first and other places in dressage horse tests at elementary and medium level


Må vel passe på å få med at farven ikke er det sentrale når jeg skal velge hingst. Aller viktigst er selvsagt hingstens gemytt, eksteriør, bevegelser og prestasjoner/avkom. Men klarer jeg å finne en hingst som har "alt" det ovennevnte, og i tillegg er skimmel, ja da er det en ekstra bonus!


fredag 8. mai 2009

Rubinrot 1033 - video

Utrolig uttrykksfull og karismatisk hingst! I tillegg er han akkurat passe kraftig, og beveger seg godt. Litt for mye kadens i travet etter min smak, men det er ingenting i mot f.eks. De Noir. I tillegg vil vel dette innvirkes av måten hesten blir ridd på.

Det er i alle tilfeller en flott hingst, og jeg skal passe på å få snakket med de riktige menneskene ang. kombinasjonen han og Luna.


Blir veldig glad for tips, forslag og kommentarer når det kommer til tankedrodlingen rundt dette føllet! :)

Trond Asmyr direktør for dressur i FEI!

I dag melder hest.no dette:

Tidligere visepresident i Norges Rytterforbund og internasjonal dommer i dressur, Trond Asmyr (54), blir direktør for dressurridning og ridning for funksjonshemmede i FEI, det internasjonale rytterforbundet.

Trond Asmyr blir dermed den første nordmann noensinne som blir ansatt i FEIs administrasjon i Lausanne i Sveits. Han skrev under kontrakten i dag, flytter til Lausanne i Sveits og tiltrer stillingen 20. juni. - En utrolig spennende utfordring, og jeg gleder meg veldig, sier Trond Asmyr. Jobben hans blir å ha det overordnede ansvaret for dressur og para-dressur.

Det blir altså første gang en nordmann tar plass blant de ca. 40 ansatte i FEIs administrasjon. Norge er ingen stor rytternasjon, men Asmyr kan fortelle at Norges Rytterforbund nyter stor respekt i FEI for det arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt.

I fjor ble også NRYFs president Kristin Kloster Aasen utpekt til å sitte i FEIs nye utvalg som utreder doping- og medsineringsproblematikken. - Den høye standingen NRYF har i FEI har nok også vært medvirkende til at jeg fikk denne stillingen, i tillegg til min bakgrunn som internasjonal dommer og mitt øvrige engasjement i dressursporten, sier Trond Asmyr.

Dette er virkelig kjempemoro, og må være en stor fordel for det relativt lille dressurmiljøet i Norge! Jeg tror også at Trond kommer til å gjøre en kjempejobb i Lausanne, og promotere Norge på en super måte. Gratulerer så mye til Trond Asmyr! :)

Dette er mamaen til føllet mitt!!

Wow wow wow og WOW! Damen er fire år gammel, og ble beste gangartshest ved treårstesten i fjor. Fantastisk vakker, og det er vel ikke noe å si på potensialet og kapasiteten i denne hoppa her. Nå er det bare å håpe at hun nedarver dette til føllene sine. I år skal hun bedekkes med BH Dolittle, og jeg gleder meg stort til å se resultatet der.

Alfas Luna (e. Alfas Arnt, ue. Paridor), eid og ridd av Anne Veggum:




Det er nesten vanskeligere å finne hingst, for det er jo så utrolig mange vakre hingster å velge mellom. Akkurat nå sikler jeg voldsomt på Rubinrot 1033, e. Rubinstein. Dette står om ham på http://www.waldhof.se/ :

"Fantastiska tävlings resultat internationellt som nationellt. Total segrare vid uttagningen vid 4 års championatet 2001, Reservsegrare samma år. Bästa gångarts hingst vid bruksprovet 2002 med rekord högt dressyr index 8 9 10 i gångarter , 10/10 gav testryttarna honom.

Segrade vid Scandinavium Open för 5 åriga dressyr hästar, tilldelades ett " Wild Card " och tog därmed hem en sensationell brons medalj vid VM för unga hästar.
Vid 6 års Championatet i dressyr vann Rubinrot med hela 95 %, aldrig har det utdelats en sådan hög procent vid tidigare championat.

Rubinrot har under sin vistelse i Tyskland flertalet vinster och placeringar upp till Intermediaire I. Han har visat sina mycket goda kvalitéer föredömligt på internationella banor med hård konkurrens runt om i Tyskland.

Rubinrot har präglat sina avkommor. De är av en mycket bra sporthäst modell med fina halsansättningar, tre mycket jämna bra grundgångarter med ett helt fantastiskt temperament.

Ur första årskullen födda 2003, har Rubinrot producerat godkände hingsten Charon 1139 samt flertalet diplomhästar. Detta har givit en hög ranking på blupindexet, samtliga bedömda gångarter har ett index över 130."


Hvor vakker er han her??


tirsdag 5. mai 2009

Hvorfor jeg ikke klikkertrener..?

Joda, det finnes mange grunner til det...

Jeg må innrømme at jeg ble litt fascinert her for en stund siden, og syns klikkertrening virket en smule spennende. Men dessverre frontes treningsformen av fanatikere og frelsere, og lysten til å komme seg ut og lære om dette her ble etterhvert mindre og mindre. Der har man vel kanskje hovedgrunnen til at klikkertrening har kommet langt bak i rekken over metoder jeg ønsker å prøve ut.

En annen grunn er at jeg ser hester som blir klikket opp og ned og i mente for hver eneste lille ting de gjør bra, og motivasjonen for treningen blir helt feil for min del. Hesten gjør alt den kan for å få klikket - godbiten, men jeg ønsker jo en hest som jobber fordi den syns det er gøy! ikke fordi den syns det er godt med sukkerbiter, gulrøtter e.l. Bestikkelser er ikke noe jeg bruker i andre typer trening heller - ikke en gang med meg selv. Det funker ikke i lengden.

I tillegg ønsker jeg at hesten skal tenke selv. Hvis hesten konstant fokuserer på dette klikket og belønningen som kommer etterpå, så kan den ikke fokusere på arbeidet sitt slik jeg ønsker. Når jeg sitter på hesten er den på jobb, og da skal den ha tankene sine på jobb og ikke i min lomme. Jeg ønsker en hest som hele tiden tenker fremover, som ikke trenger å stoppe opp flere ganger i løpet av en rideøkt for å motta belønning for de minste ting.

Og jeg haaater hester som forventer godis! Fysj! Og jeg ville heller ikke godtatt at en trener begynte å klikkertrene min hest uten å få klarsignal fra meg først - og det tror jeg neppe kommer til å skje..

Så.. Klikkertrening er nok ikke for meg. Positiv forsterkning bruker jeg i bøttevis, men bestikkelser og treningsavbrudd får være forbeholdt noen andre.

onsdag 15. april 2009

DDA-eksamen - tre timers hjernetrim!

PUH! Endelig har jeg fått jobbet meg igjennom hele eksamensoppgaven fra DDA-kurset. I går satt jeg sammenhengende i over tre timer, med reglement, veiledning for dressurdommere og Kyraboken flytende rundt meg. Notatene mine har jeg selvsagt klart å rote bort, og jeg kan ikke skjønne hvor i all verden jeg har gjort av dem. Er det noen som blir overrasket om jeg har klart å legge dem igjen på kursstedet??

Jeg kom meg da heldigvis igjennom oppgaven uten notater, selv om jeg tror en del av spørsmålene hadde blitt noe enklere å svare på om jeg hadde hatt dem. Jaja, vi får håpe det går og at jeg har bestått den praktiske delen også.

Innleveringsfristen er 20.april, og jeg satser på å finlese besvarelsen min noen ganger innen den tid! ;)

tirsdag 14. april 2009

Ny hest!

Nå har jeg vært så heldig å få lov til å ri den vakre fullblodshoppen Prinsessa. En av de vakreste hestene jeg noensinne har holdt på med, og utrolig morsom å ri! Absolutt en utfordring, men det er jo bare moro.. :) I tillegg har hun dratt meg litt ut av min egen komfortsone, noe jeg absolutt trenger etter å ha fått litt skrekken og blitt pinglete.

På søndag var første gang jeg red henne, og det gikk mye bedre enn jeg hadde forventet. I nydelig vær på utbanen prøvde vi oss på alle tre gangartene. Når hun først slappet av og begynte å jobbe så gikk det riktig så bra! Det ble også forbausende få misforståelser, og hun var fin og løs i munnen. Hun har en tendens til å bli noe hastig og firetaktig i galoppen, og takten i travet kan også bli litt dårlig når hun begynner å stresse, men heldigvis var det mer bra enn dårlig.



Vakre, lille hesten! Jeg er så absolutt forelsket, og hadde jeg hatt mulighet til å ha hest nå så hadde jeg kjøpt henne på flekken!

søndag 5. april 2009

Tre dager med Hubert..

Da er jeg ferdig med de tre dagene jeg skulle ha Hubert, og vi har koset oss sammen som vanlig.

Vi startet på torsdag med litt lange tøyler-trening, hvor han fikk jobbe litt kontraversader i skritt, og litt travarbeid på sporet og på volter. Veldig uvant å skulle gå LT igjen, men Hubert er morsom å jobbe med uansett, så vi fikk en bra økt ut av det.

På fredag var det tid for å "face my fear", og faktisk sette seg opp på Hubert for første gang på mange måneder. Og selvsagt gikk det helt fint! Til slutt tok jeg meg også skikkelig sammen og prøvde litt galopp på ham - og for en galopp han har! Bildet sier vel alt...

I dag ga jeg gutten fri, siden han ble ridd i går også. Han er ikke i kjempegod form enda, og det er jo ikke noe poeng i å overdrive når ting går så bra.. Så i dag ble det bare litt kosing ute i luftegården, lille Hubertgutten bare lå og gryntet og nøt solen.. :)

I dag fikk jeg også tilbud om å begynne å ri litt hester for stalleieren, og i første omgang en femårig eksgaloppør som er ridehest in the making. Har veldig lyst til å si ja, så håper det blir noen flere turer i stallen om ikke lenge.. :)

onsdag 1. april 2009

Kurset vel overstått..

Og jammen var det moro! Utrolig interessant selv om mye av stoffet er "gammelt", og det var veldig gøy med en helg hvor man virkelig fikk fordypet seg i dressurkonkurranser!

Nå venter jeg svært spent på eksamensoppgaven for teoridelen, og ikke minst på resultatet av det hele. Jeg ble rimelig stresset på slutten, og klarte ikke å bestemme meg for hva jeg skulle skrive i kommentarfeltene for Allment Inntrykk.. Får bare håpe at jeg klarte å uttrykke meg godt nok, og at jeg ikke har bommet alt for grovt på alt for mye..

Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg er DDA til klubbstevnet i slutten av april!

fredag 27. mars 2009

I morgen skal jeg i ilden!

I morgen klokken 10.00 er det tid for dommerkurs! Jeg har lært meg de tre programmene som vi i følge infoen måtte kunne, og tenkte å se over resten i kveld. LC:3 er et ganske enkelt program, og relativt lett å følge med i etter å ha dømt det forrige helg. LB:2 og LA:3 derimot er mye mer hektiske, og spesielt galoppelementene kommer svært tett. Får håpe jeg klarer å følge med sånn nogen lunde, også får jeg heller gå over min egen dømming til slutt om ting går litt for fort.. ;)

Håper ikke det forventes at vi skal kunne side opp og side ned av reglementet, men jeg har i det minste fått lest igjennom og markert de passasjene jeg selv syns er viktig. Absolutt en fordel at det blir hjemmeeksamen på teoribiten, da ser det vel ut til at det er den praktiske dømmingen som evt. kan stå i veien for å stå.

Skremmelt og gøy! :)

mandag 23. mars 2009

Programgjennomridning med unge håpefulle..

Da har jeg fått prøvd meg som dressurdommer! Riktignok på en ganske så uformel programgjennomridning; med tre LD-ekvipasjer, og to LC-ekvipasjer.

Å dømme småjenter som ikke har ridd så lenge er ikke så fryktelig enkelt! Man ønsker jo at de skal fortsette med dette her, og ikke få prestasjonsangst for senere stevner. Samtidig så er det jo ingen vits i å dømme for høyt heller - da får de seg en real overraskelse når de kommer ut i vanlige klasser. Så.. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å dømme rettferdig, slik at jentene fikk en positiv opplevelse med det hele, og kanskje en boost til å fortsette å trene slik at de blir enda bedre til neste gang! :) Strengt tatt var de både flinke og tøffe alle tre, og taklet ponniene sine på en god måte.

LC var noe enklere å dømme, spesielt siden jentene som red der var hakket eldre og mer erfarne. Jeg må si det ble litt hektisk å skulle følge med i galoppdelen, for der kom elementene rask på hverandre! Men det gikk da - og med en erfaren skriver som kan programmet så går det nok enda enklere..

Nå gleder jeg meg til dommerkurset til helgen, og håper at Kjell er like trivelig og lite skummel som han pleier å være utenom kurssammenheng. Krysser fingrene for at jeg består, og kan dømme klubbstevne 26. april!!

torsdag 19. mars 2009

Jeg - en dressurdommer?

Ja, da er jeg påmeldt til DDA-kurs siste helgen i mars. Kursholder er Kjell Myhre, så det er vel ingen tvil om at det vil bli høyt nivå på undervisningen! Jeg håper han er en like god lærer som han er hyggelig og kunnskapsrik, for da kommer det til å bli en knallhelg!

Snille klubben min er veldig fornøyde med å få (vel, forhåpentligvis da) en ny dommer å mase på, og ville dermed være med å sponse. I tillegg har de kjapt fått sanket sammen noen ekvipasjer som stiller opp lørdag 21.mars, slik at jeg får en liten dømmetrening. Jeg er rimelig nervøs for min første dømming, selv om alle vet at jeg er litt grønn i gamet og jeg kjenner arrangør og sted godt. Får bare håpe at jeg får en skriver som har litt erfaring, og som kan holde meg litt i ørene hvis jeg roter meg bort.. ;)

Jeg tror uansett det vil bli en kjempefordel å ha prøvd seg én gang først, ikke minst for å klare å følge med i programmet samtidig som man setter poeng. Jeg kommer uansett til å pugge både program, KR og veiledningen for dressurdommere før kurset - har ikke spesielt lyst til å bli satt fast i noe jeg strengt tatt bør kunne!

Gleder meg! :)

mandag 26. januar 2009

Å tenke på holdningen også når man ikke sitter på hesten..

I det siste har jeg blitt mye mer opptatt av hvordan jeg står, sitter og går og håper egentlig at dette på sikt skal kunne ha en innvirkning på hvordan jeg rir.

For eksempel har jeg en tendens til å lute ryggen og falle fremover med skuldrene når jeg ikke holder på med noe spesielt. Akkurat det samme problemet har jeg på hesteryggen, men det er jo veldig mye enklere å gjøre noe med når man har fast grunn under føttene. Over tid blir det mer slitsomt for musklene i ryggen å holde kroppen rett hele tiden, men det må da være en tilvenningssak… Og om man klarer å styrke de musklene man bruker under ridning kun ved å tenke på holdning i hverdagen så må jo det være en kjempefordel!

I dag tenkte jeg også over hvordan jeg utfører enkelte oppgaver på jobb. For eksempel er det veldig lett å henge med hodet og se ned når man skal følge med på noe som skjer under øyenhøyde. Med en gang jeg lar hodet falle kjenner jeg at musklene i øvre del av ryggen, samt nakken og skuldrene spenner seg mer enn de gjør når jeg lar hodet hvile der det ”skal være”. Igjen overførbart til ridningen – hvis jeg klarer å holde hodet i korrekt posisjon til vanlig så må det jo også bli mye enklere å holde det slik når jeg rir.

Det siste jeg tenkte på i dag er hvordan jeg står når jeg bare står og venter. Første og andre bud, med rett rygg og hodet ”på plass”, er en ting, men hvordan jeg står innvirker jo også veldig på hvordan resten av kroppen føles. Jeg har nemlig kjempelyst til å stå på høyrebenet, mens det venstre hviler. Det gjør resten av kroppen skjev også, helt opp til nakken! Og særlig har det jo innvirkning på skuldrenes plassering i forhold til hverandre, og dermed også hendene. Ved å stå like tungt på begge ben fordeles belastningen mer jevnt i kroppen og det blir mye enklere å opprettholde den gode holdningen i rygg og nakke.

Nå skal jeg forsette med mitt lille prosjekt en stund fremover, og se om jeg kjenner noe forskjell i kroppen når jeg faktisk etterstreber en korrekt holdning på jobb og hjemme – og selvsagt også på trening. Dessverre får jeg ikke testet ut effekten det har på ridningen riktig enda, men er jeg heldig så merker jeg bedring neste gang jeg rir om jeg bare har vært flink nok.

Så nå skal jeg fortsette å sitte her ved pc’en min – rett i ryggen og med hodet korrekt hvilende på et avslappet nakkeparti!

mandag 19. januar 2009

Mandag = Huberttid!

Enda en mandag med Hubert..

I dag var det ikke så mye vind og dermed ikke heller så mye å være redd for rundt rundballene Så da ble det heller en runde i dyp snø på ridebanen. Med sprangtrening i ridehuset var det nok å reagere på for Hubert, så vi øvde på å kunne gå med slakt leietau og fin avstand på tross av alt det. Huberten var flink han, og hørte stort sett på meg.

Jeg løftet og dro også litt i den store, skumle ridebaneslodden og det taklet han også fint etterhvert. Han klarte å gire seg opp litt på vei opp i stallen igjen, men oppførte seg relativt greit allikevel.

Fortsatt ingen klikking, og til tross for det så får vi massevis ut av treningen...

torsdag 15. januar 2009

Litt hestelukt på hendene igjen..

Hver mandag i januar skal jeg tilbringe litt tid sammen med Hubert. Det blir nok my dulling inne i stallen (det er jo kaldt ute!), men vi skal også prøve å øve litt på ting Huberten syns er skummelt.. På mandag hilste vi på alle de store, stygge rundballene. Det var veldig tydelig at det var skummelt, men det gikk veldig fint. Han kastet seg ikke rundt eller prøvde å løpe, og til slutt fikk jeg lov til å gni og klø hele ham med den flagrende plasten. Veldig flink hest - også det helt uten klikker a gitt! Hvem skulle trodd det......... ;)