Programgjennomridning med unge håpefulle..

Da har jeg fått prøvd meg som dressurdommer! Riktignok på en ganske så uformel programgjennomridning; med tre LD-ekvipasjer, og to LC-ekvipasjer.

Å dømme småjenter som ikke har ridd så lenge er ikke så fryktelig enkelt! Man ønsker jo at de skal fortsette med dette her, og ikke få prestasjonsangst for senere stevner. Samtidig så er det jo ingen vits i å dømme for høyt heller - da får de seg en real overraskelse når de kommer ut i vanlige klasser. Så.. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å dømme rettferdig, slik at jentene fikk en positiv opplevelse med det hele, og kanskje en boost til å fortsette å trene slik at de blir enda bedre til neste gang! :) Strengt tatt var de både flinke og tøffe alle tre, og taklet ponniene sine på en god måte.

LC var noe enklere å dømme, spesielt siden jentene som red der var hakket eldre og mer erfarne. Jeg må si det ble litt hektisk å skulle følge med i galoppdelen, for der kom elementene rask på hverandre! Men det gikk da - og med en erfaren skriver som kan programmet så går det nok enda enklere..

Nå gleder jeg meg til dommerkurset til helgen, og håper at Kjell er like trivelig og lite skummel som han pleier å være utenom kurssammenheng. Krysser fingrene for at jeg består, og kan dømme klubbstevne 26. april!!

Jeg - en dressurdommer?

Ja, da er jeg påmeldt til DDA-kurs siste helgen i mars. Kursholder er Kjell Myhre, så det er vel ingen tvil om at det vil bli høyt nivå på undervisningen! Jeg håper han er en like god lærer som han er hyggelig og kunnskapsrik, for da kommer det til å bli en knallhelg!

Snille klubben min er veldig fornøyde med å få (vel, forhåpentligvis da) en ny dommer å mase på, og ville dermed være med å sponse. I tillegg har de kjapt fått sanket sammen noen ekvipasjer som stiller opp lørdag 21.mars, slik at jeg får en liten dømmetrening. Jeg er rimelig nervøs for min første dømming, selv om alle vet at jeg er litt grønn i gamet og jeg kjenner arrangør og sted godt. Får bare håpe at jeg får en skriver som har litt erfaring, og som kan holde meg litt i ørene hvis jeg roter meg bort.. ;)

Jeg tror uansett det vil bli en kjempefordel å ha prøvd seg én gang først, ikke minst for å klare å følge med i programmet samtidig som man setter poeng. Jeg kommer uansett til å pugge både program, KR og veiledningen for dressurdommere før kurset - har ikke spesielt lyst til å bli satt fast i noe jeg strengt tatt bør kunne!

Gleder meg! :)

Å tenke på holdningen også når man ikke sitter på hesten..

I det siste har jeg blitt mye mer opptatt av hvordan jeg står, sitter og går og håper egentlig at dette på sikt skal kunne ha en innvirkning på hvordan jeg rir.

For eksempel har jeg en tendens til å lute ryggen og falle fremover med skuldrene når jeg ikke holder på med noe spesielt. Akkurat det samme problemet har jeg på hesteryggen, men det er jo veldig mye enklere å gjøre noe med når man har fast grunn under føttene. Over tid blir det mer slitsomt for musklene i ryggen å holde kroppen rett hele tiden, men det må da være en tilvenningssak… Og om man klarer å styrke de musklene man bruker under ridning kun ved å tenke på holdning i hverdagen så må jo det være en kjempefordel!

I dag tenkte jeg også over hvordan jeg utfører enkelte oppgaver på jobb. For eksempel er det veldig lett å henge med hodet og se ned når man skal følge med på noe som skjer under øyenhøyde. Med en gang jeg lar hodet falle kjenner jeg at musklene i øvre del av ryggen, samt nakken og skuldrene spenner seg mer enn de gjør når jeg lar hodet hvile der det ”skal være”. Igjen overførbart til ridningen – hvis jeg klarer å holde hodet i korrekt posisjon til vanlig så må det jo også bli mye enklere å holde det slik når jeg rir.

Det siste jeg tenkte på i dag er hvordan jeg står når jeg bare står og venter. Første og andre bud, med rett rygg og hodet ”på plass”, er en ting, men hvordan jeg står innvirker jo også veldig på hvordan resten av kroppen føles. Jeg har nemlig kjempelyst til å stå på høyrebenet, mens det venstre hviler. Det gjør resten av kroppen skjev også, helt opp til nakken! Og særlig har det jo innvirkning på skuldrenes plassering i forhold til hverandre, og dermed også hendene. Ved å stå like tungt på begge ben fordeles belastningen mer jevnt i kroppen og det blir mye enklere å opprettholde den gode holdningen i rygg og nakke.

Nå skal jeg forsette med mitt lille prosjekt en stund fremover, og se om jeg kjenner noe forskjell i kroppen når jeg faktisk etterstreber en korrekt holdning på jobb og hjemme – og selvsagt også på trening. Dessverre får jeg ikke testet ut effekten det har på ridningen riktig enda, men er jeg heldig så merker jeg bedring neste gang jeg rir om jeg bare har vært flink nok.

Så nå skal jeg fortsette å sitte her ved pc’en min – rett i ryggen og med hodet korrekt hvilende på et avslappet nakkeparti!

Mandag = Huberttid!

Enda en mandag med Hubert..

I dag var det ikke så mye vind og dermed ikke heller så mye å være redd for rundt rundballene Så da ble det heller en runde i dyp snø på ridebanen. Med sprangtrening i ridehuset var det nok å reagere på for Hubert, så vi øvde på å kunne gå med slakt leietau og fin avstand på tross av alt det. Huberten var flink han, og hørte stort sett på meg.

Jeg løftet og dro også litt i den store, skumle ridebaneslodden og det taklet han også fint etterhvert. Han klarte å gire seg opp litt på vei opp i stallen igjen, men oppførte seg relativt greit allikevel.

Fortsatt ingen klikking, og til tross for det så får vi massevis ut av treningen...

Litt hestelukt på hendene igjen..

Hver mandag i januar skal jeg tilbringe litt tid sammen med Hubert. Det blir nok my dulling inne i stallen (det er jo kaldt ute!), men vi skal også prøve å øve litt på ting Huberten syns er skummelt.. På mandag hilste vi på alle de store, stygge rundballene. Det var veldig tydelig at det var skummelt, men det gikk veldig fint. Han kastet seg ikke rundt eller prøvde å løpe, og til slutt fikk jeg lov til å gni og klø hele ham med den flagrende plasten. Veldig flink hest - også det helt uten klikker a gitt! Hvem skulle trodd det......... ;)

Juleshowet!

Doh! Tenk å glemme det...

Etter ca 30min oppvarming i minusgrader - i skjorte(!) - fikk vi endelig gjennomført det gjennomtrente kvadriljeprogrammet vårt. Noe nervøs må jeg innrømme at jeg var, det var tross alt min første offentlige opptreden på hesteryggen siden mitt siste stevne med Noble! Heldigvis satt jeg på en svært så erfaren og stødig gentleman som loset meg greit igjennom der jeg kom til kort. Bortsett fra at han ble litt småredd noen bakben i viften så gikk hele programmet riktig så bra.

Etter showet fikk jeg også tatt farvel med både hest og stalleier, og ble invitert tilbake som fôrrytter så snart jeg bare vil; og det med mulighet for litt starting utover våren. Veldig hyggelig å få den tilliten, men som sagt i den forrige bloggen så blir nok akkurat AV/Douglas-ekvipasjen lagt på is en stund.

Kanskje bedre å finne en hest jeg ikke holder på å kalle Ken Noble hver gang jeg skal snakke til ham..?

Hesteløs.. Igjen..

Men nå er det for første gang 100% selvvalgt. Litt vemodig er det jo å ikke noen hest å dra til; ikke å kunne drøye en halvtime ekstra i stallen bare for å snakke med jentene; ikke komme hjem iskald for å hoppe rett i dusjen før jeg sovner i sofaen.. *sukk*

Men som sagt; selvvalgt.. Det har vært moro å ri Douglas, akkurat som det var moro å ri Hubert, men det er ikke like moro som det en gang var å ri. Jeg er ikke så dum at jeg ikke innser at det er på grunn av meg selv og ikke hesten, men det skal jo helst være gøy allikevel da. Nå satser jeg på at en liten(?) pause vil gjøre godt, og kanskje bytter jeg beite etter jul og ser etter en hest jeg kan ri uten å betale fullt så mye for det.

Mitt nyttårsønske: Å finne en snill(!), morsom og flink (både dansk og norsk flink) hest som jeg kan trene dressur med, galoppere på tur med og kanskje begi meg ut på småklasser eller småhindre med..

Så, kjære julenissen, eller hvem det nå er som tar på seg ansvar for nyttårsønsker.......