I dag har jeg vært og prøveridd den flotte hoppa Amaretto. Damen er 11 år gammel, har gått MB og hoppet greit over det jeg tør å prøve meg på. Og ja, hun er skimmel..
Det var en skikkelig utfordring å skulle klare å få henne virkelig godt igjennom, og kroppen min protesterte ganske kraftig etter å ha ridd en liten halvtime. Da var det meste mørt - mave, rygg, ben, armer - you name it! Men moro var det, og ikke minst er det moro å kjenne at det fortsatt er et grunnlag der, jeg har noe å jobbe videre med. Og Amaretto gir absolutt ingenting gratis - vil jeg få til henne, så må jeg få til meg selv først, enkelt og greit!
Nå må jeg se an litt tid og økonomi, men forhåpetligvis kan jeg klare å få til noe.. Kanskje om "noen" vil dele...? :)
søndag 16. august 2009
mandag 10. august 2009
Under 48 timer etter ankomst Trondheim..
Og jeg har allerede fått trimmet ridemusklene!
Snille Anniken lånte meg sine vakre flekker; knabstrupergutten Neo på bale file ål. Kjempesøte gutten virket alt annet enn ung - noe så rolig, avbalansert og harmonisk skal man lete lenge etter - for en edelsten!!!
Stakkars gutten sa ikke en gang i fra når kråka på ryggen hang fast i innvendig tøyle, knakk innover i volten eller prøvde å klamre seg fast da de våte tøylene begynte å skli.. Sånne skulle det vært flere av, men man får vel bare være glad for de man treffer på innimellom alle gråsteinene..
Snille Anniken lånte meg sine vakre flekker; knabstrupergutten Neo på bale file ål. Kjempesøte gutten virket alt annet enn ung - noe så rolig, avbalansert og harmonisk skal man lete lenge etter - for en edelsten!!!
Stakkars gutten sa ikke en gang i fra når kråka på ryggen hang fast i innvendig tøyle, knakk innover i volten eller prøvde å klamre seg fast da de våte tøylene begynte å skli.. Sånne skulle det vært flere av, men man får vel bare være glad for de man treffer på innimellom alle gråsteinene..
tirsdag 4. august 2009
Enda et år er gått..
2. august 2007.. Nå er det over to år siden..
Hvem kan man snakke med om noe sånn da? Nesten uansett hvem man snakker med, så er sorgen ved det å miste et dyr ikke egentlig en legitim form for sorg. Det er bare et dyr, det er bare en hest.. Selv når man snakker med hestefolk så møter man ofte holdningen at man alltid vil finne en ny hest, man vil alltid kunne få et like godt forhold til en annen hest. Men hva om man ikke vil finne en ny hest, hva om man ikke vil få det folholdet til noen igjen? Jeg ville ikke byttet bort tiden min med Ken Noble for noe i verden, uansett hvor tungt det var å miste ham, men jeg er jammen ikke sikker på at jeg ønsker å utsette meg selv for det samme igjen! Uansett hvor mange fine minner jeg kan få, så har jeg ikke lyst til å sitte igjen med de samme følelsene for enda en mistet venn.
Når jeg tenker på Ken Noble, så tenker jeg ikke på "en hest", "et dyr".. Han er bare seg selv, han er bare Ken Noble. Og han er, så lenge han finnes i de fine minnene så er han. Han kan aldri bli helt borte, ikke så lenge jeg husker ham. Og så lenge jeg husker ham så kommer det heller ikke å bli lettere å godta at han er borte rent fysisk. Jeg trodde at med tiden så ville tårene som er forbeholdt sorgen over å miste ham tørke ut, at det var en tilmålt mengde tårer jeg hadde å bruke opp før det var slutt. Det tror jeg ikke er tilfelle. Det har gått to år nå, og tårene er like mange som de var i begynnelsen. Frekvensen har riktignok blitt mindre, men når de først slår inn så er de altoppslukende. Og hvem kan forstå det? Et dyr - en hest? En venn..
Tapet av en venn, en sjel man føler en slik nærhet til, det kan aldri bli enkelt. Det kan aldri bli enklere, og det kan aldri gå over. Og så lenge denne fantastiske sjelen, den enestående vennen, er et dyr, så får man heller ingen forståelse eller støtte utenifra. Ken Noble var en personlighet som ingen andre kan etterligne. Ingen kan overta etter ham. Det var alt som fantes på innsiden av denne fantastiske hesten som etterlater et så utrolig stort tomrom.
Den beste vennen noen kunne ønske seg..
Hvem kan man snakke med om noe sånn da? Nesten uansett hvem man snakker med, så er sorgen ved det å miste et dyr ikke egentlig en legitim form for sorg. Det er bare et dyr, det er bare en hest.. Selv når man snakker med hestefolk så møter man ofte holdningen at man alltid vil finne en ny hest, man vil alltid kunne få et like godt forhold til en annen hest. Men hva om man ikke vil finne en ny hest, hva om man ikke vil få det folholdet til noen igjen? Jeg ville ikke byttet bort tiden min med Ken Noble for noe i verden, uansett hvor tungt det var å miste ham, men jeg er jammen ikke sikker på at jeg ønsker å utsette meg selv for det samme igjen! Uansett hvor mange fine minner jeg kan få, så har jeg ikke lyst til å sitte igjen med de samme følelsene for enda en mistet venn.
Når jeg tenker på Ken Noble, så tenker jeg ikke på "en hest", "et dyr".. Han er bare seg selv, han er bare Ken Noble. Og han er, så lenge han finnes i de fine minnene så er han. Han kan aldri bli helt borte, ikke så lenge jeg husker ham. Og så lenge jeg husker ham så kommer det heller ikke å bli lettere å godta at han er borte rent fysisk. Jeg trodde at med tiden så ville tårene som er forbeholdt sorgen over å miste ham tørke ut, at det var en tilmålt mengde tårer jeg hadde å bruke opp før det var slutt. Det tror jeg ikke er tilfelle. Det har gått to år nå, og tårene er like mange som de var i begynnelsen. Frekvensen har riktignok blitt mindre, men når de først slår inn så er de altoppslukende. Og hvem kan forstå det? Et dyr - en hest? En venn..
Tapet av en venn, en sjel man føler en slik nærhet til, det kan aldri bli enkelt. Det kan aldri bli enklere, og det kan aldri gå over. Og så lenge denne fantastiske sjelen, den enestående vennen, er et dyr, så får man heller ingen forståelse eller støtte utenifra. Ken Noble var en personlighet som ingen andre kan etterligne. Ingen kan overta etter ham. Det var alt som fantes på innsiden av denne fantastiske hesten som etterlater et så utrolig stort tomrom.
Den beste vennen noen kunne ønske seg..
onsdag 15. juli 2009
Hest i Trondheim..?
Forhåpentligvis så trenger jeg snart å begynne å tenke på hvordan jeg skal få holdt hesteabstinensene i sjakk på den andre siden av Dovre.
Om noen dager kommer svaret fra NTNU, og så mange fingre og tær som er krysset nå, så må jeg vel få minst ett ja - eller hva..?
Og to år uten hest - det går bare ikke!! Håper på å finne en hest jeg kan dulle litt med fast eller mindre fast, og kanskje med litt flaks finne en jeg kan ri litt dressur på også.. Med studentinntekt så kan jeg nok vinke farvel til alt av gode, dyre fôrhester, men kanskje det finnes noen som bare trenger litt hjelp?
Drømme om en hest å pusle med til høsten....
Om noen dager kommer svaret fra NTNU, og så mange fingre og tær som er krysset nå, så må jeg vel få minst ett ja - eller hva..?
Og to år uten hest - det går bare ikke!! Håper på å finne en hest jeg kan dulle litt med fast eller mindre fast, og kanskje med litt flaks finne en jeg kan ri litt dressur på også.. Med studentinntekt så kan jeg nok vinke farvel til alt av gode, dyre fôrhester, men kanskje det finnes noen som bare trenger litt hjelp?
Drømme om en hest å pusle med til høsten....
tirsdag 9. juni 2009
Jeg ønsker meg..
Ja, hva ønsker jeg meg egentlig?
Jeg ønsker meg et føll i 2011. Jeg ønsker meg et skimlet hoppeføll i 2011, for å flisespikke litt. Og jeg ønsker meg den perfekte unghestoppstallingen til dette vakre, skimle hoppeføllet mitt..
Store flokker av unghester, med noen voksne tanter eller onkler innimellom. Store uteområder med variert underlag og terreng. Muligheter for å trene innendørs om vinteren. Tilgang på en virkelig god hovslager eller hovtrimmer, som kan holde min vakre unghest barfot så lenge som mulig. Fri tilgang på godt høy, med analyse og god oppfølging mot utvikling av mugg. En kraftfôrplan som er regnet ut i forhold til det gode grovfôret, som gir meg en hest som er våken, full av liv og som får den beste mulige start i forhold til utstillinger og begynnende trening.
Jeg ønsker meg en flink trener innen rimelig avstand. En som kan hjelpe meg med mønstringstrening og annen trening fra bakken før lille unghest blir så gammel at hun kan ris på. Jeg ønsker meg en god veterinær og tannspesialist som kan følge med på lille unghests helse så godt det lar seg gjøre, og løse evt. problemer så fort det oppstår - eller aller helst før!
Jeg ønsker meg et godt stallmiljø, hvor takhøyden er stor. Hvor det finnes folk man både kan lære fra og lære bort til. Og jeg ønsker meg en trygg, ren og ryddig stall, hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Det er kanskje bra jeg ikke ønsker meg føll før i 2011?
Jeg ønsker meg et føll i 2011. Jeg ønsker meg et skimlet hoppeføll i 2011, for å flisespikke litt. Og jeg ønsker meg den perfekte unghestoppstallingen til dette vakre, skimle hoppeføllet mitt..
Store flokker av unghester, med noen voksne tanter eller onkler innimellom. Store uteområder med variert underlag og terreng. Muligheter for å trene innendørs om vinteren. Tilgang på en virkelig god hovslager eller hovtrimmer, som kan holde min vakre unghest barfot så lenge som mulig. Fri tilgang på godt høy, med analyse og god oppfølging mot utvikling av mugg. En kraftfôrplan som er regnet ut i forhold til det gode grovfôret, som gir meg en hest som er våken, full av liv og som får den beste mulige start i forhold til utstillinger og begynnende trening.
Jeg ønsker meg en flink trener innen rimelig avstand. En som kan hjelpe meg med mønstringstrening og annen trening fra bakken før lille unghest blir så gammel at hun kan ris på. Jeg ønsker meg en god veterinær og tannspesialist som kan følge med på lille unghests helse så godt det lar seg gjøre, og løse evt. problemer så fort det oppstår - eller aller helst før!
Jeg ønsker meg et godt stallmiljø, hvor takhøyden er stor. Hvor det finnes folk man både kan lære fra og lære bort til. Og jeg ønsker meg en trygg, ren og ryddig stall, hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Det er kanskje bra jeg ikke ønsker meg føll før i 2011?
torsdag 28. mai 2009
Fjordingføll avlives i forskningsøyemed..
Dette har det blitt en voldsom debatt rundt, og det er jo egentlig ikke så rart. Det er jo alltid trist når dyr, og for mange spesielt trist når det gjelder føll, må dø for grunner som ikke med ett virker så åpenbare.
Kunne ikke veterinærskolen brukt hester som allerede var syke? Kunne de ikke brukt hester som allerede var avlivet? Kunne ikke føllene fått leve etter forsøket?
Disse og mange andre spørsmål er selvsagt nøye overveid før dette forsøket i det hele tatt ble satt i gang. Forsøket må godkjennes innfor rammene for dyrevelferd, og det er ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene i et slikt forsøk.
Ja, det er fortsatt trist at disse vakre, små føllene må bøte for livet for forskningens skyld, men vi må huske på at dette er ment å komme hestebestanden til gode på et senere tidspunkt. Føllene gjennomgår operasjoner og post-op som sikkert er slitsomt og stressende, men de blir også fulgt opp bedre enn det de fleste føll rundt om i Norges land blir. Og for å slippe komplikasjoner senere, så blir føllene avlivet heller enn å gå en usikker fremtid i møte.
For meg er det veldig vanskelig å være i mot et forsøk som dette så lenge jeg faktisk spiser kjøtt. For min skyld mister adskillige dyr livet hvert år, kun fordi jeg ikke ønsker å leve på vegetabilske matvarer alene. Hvordan er dette verre? Noen vil kanskje si at det er verre fordi det er unødvendig, men i det lange løp så er jo dette noe som kommer dyrene mer til gode enn det faktum at vi spiser dem. Dette er ikke et forsøk som er til for menneskets forfengelighet, det er til for å hjelpe hestene som sliter med denne sykdommen.
Hvert år blir det slaktet føll av alle raser og typer fordi eier ikke har tid, ikke har råd, ikke har lyst. Det er eiers valg. Og hestene lider ingen nød - de dør, og er dermed spart for den eventuelle belastningen det ville vært å bli stående hos en eier som ikke har tid, råd eller lyst. Disse føllene har ingen funksjon. De blir avlivet kun fordi de tar opp plass og fordi de er "til overs". I motsetning til føllene fra dette forsøket som i sitt korte liv rekker å være til nytte for utallige hester gjennom den forskningen som blir gjort.
Jeg syns fortsatt det er trist å tenke på at disse føllene ikke får vokse seg store og flotte, akkurat som at det er trist når føll blir avlivet av eiere som ikke ville ha dem allikevel. Men jeg er en kjøtteter og jeg benytter resultater av forskning gjort på dyr både når jeg går til legen og når jeg tar mine dyr til veterinæren. Inntil jeg er villig til å gi opp alle disse tingene; kjøtt, humanmedisin og veterinærmedisin, så kan jeg ikke være i mot denne typen forskning.
Jeg vil ikke være en hykler som sier at jeg kan bruke alt som uansett er forsket på til nå, fordi det ikke hjelper noen om jeg lar være. Integritet er å stå for det man tror på, uansett om det gjør livet ubehagelig på en eller annen måte. For meg er det ubehagelig å tenke på alle dyrene som dør for min del, men jeg godtar det så lenge dyreholdet og avlivningen følger de lover og regler som kreves. Den dagen forsøk som dette blir uholdbart for meg så må jeg også slutte å spise kjøtt og ta total avstand fra absolutt alle produkter som er et resultat av forskning ved hjelp av eller testing på dyr. Det vil også være ubehagelig, men på en annen måte. Integritet er viktig.
Kunne ikke veterinærskolen brukt hester som allerede var syke? Kunne de ikke brukt hester som allerede var avlivet? Kunne ikke føllene fått leve etter forsøket?
Disse og mange andre spørsmål er selvsagt nøye overveid før dette forsøket i det hele tatt ble satt i gang. Forsøket må godkjennes innfor rammene for dyrevelferd, og det er ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene i et slikt forsøk.
Ja, det er fortsatt trist at disse vakre, små føllene må bøte for livet for forskningens skyld, men vi må huske på at dette er ment å komme hestebestanden til gode på et senere tidspunkt. Føllene gjennomgår operasjoner og post-op som sikkert er slitsomt og stressende, men de blir også fulgt opp bedre enn det de fleste føll rundt om i Norges land blir. Og for å slippe komplikasjoner senere, så blir føllene avlivet heller enn å gå en usikker fremtid i møte.
For meg er det veldig vanskelig å være i mot et forsøk som dette så lenge jeg faktisk spiser kjøtt. For min skyld mister adskillige dyr livet hvert år, kun fordi jeg ikke ønsker å leve på vegetabilske matvarer alene. Hvordan er dette verre? Noen vil kanskje si at det er verre fordi det er unødvendig, men i det lange løp så er jo dette noe som kommer dyrene mer til gode enn det faktum at vi spiser dem. Dette er ikke et forsøk som er til for menneskets forfengelighet, det er til for å hjelpe hestene som sliter med denne sykdommen.
Hvert år blir det slaktet føll av alle raser og typer fordi eier ikke har tid, ikke har råd, ikke har lyst. Det er eiers valg. Og hestene lider ingen nød - de dør, og er dermed spart for den eventuelle belastningen det ville vært å bli stående hos en eier som ikke har tid, råd eller lyst. Disse føllene har ingen funksjon. De blir avlivet kun fordi de tar opp plass og fordi de er "til overs". I motsetning til føllene fra dette forsøket som i sitt korte liv rekker å være til nytte for utallige hester gjennom den forskningen som blir gjort.
Jeg syns fortsatt det er trist å tenke på at disse føllene ikke får vokse seg store og flotte, akkurat som at det er trist når føll blir avlivet av eiere som ikke ville ha dem allikevel. Men jeg er en kjøtteter og jeg benytter resultater av forskning gjort på dyr både når jeg går til legen og når jeg tar mine dyr til veterinæren. Inntil jeg er villig til å gi opp alle disse tingene; kjøtt, humanmedisin og veterinærmedisin, så kan jeg ikke være i mot denne typen forskning.
Jeg vil ikke være en hykler som sier at jeg kan bruke alt som uansett er forsket på til nå, fordi det ikke hjelper noen om jeg lar være. Integritet er å stå for det man tror på, uansett om det gjør livet ubehagelig på en eller annen måte. For meg er det ubehagelig å tenke på alle dyrene som dør for min del, men jeg godtar det så lenge dyreholdet og avlivningen følger de lover og regler som kreves. Den dagen forsøk som dette blir uholdbart for meg så må jeg også slutte å spise kjøtt og ta total avstand fra absolutt alle produkter som er et resultat av forskning ved hjelp av eller testing på dyr. Det vil også være ubehagelig, men på en annen måte. Integritet er viktig.
Ut på tur..
Til Dagali denne gangen! Og forhåpentligvis blir det også ut på ridetur! :)
Nå er det lenge siden sist jeg red, og å da få komme seg ut og ri på fjellet høres ut som helt riktig medisin oppi en hverdag som er litt slitsom for tiden.
På søndag er det tid for mer dommertrening, og jeg skal dømme LE-LA hjemme for klubben. Håper på flott vær og mange gode ekvipasjer! Så er det bare å åpe på at det blir satt opp flere dommerkurs etterhvert. Ser ut til at det skal være vanskelig å få tatt det på nytt gitt..
Nå er det lenge siden sist jeg red, og å da få komme seg ut og ri på fjellet høres ut som helt riktig medisin oppi en hverdag som er litt slitsom for tiden.
På søndag er det tid for mer dommertrening, og jeg skal dømme LE-LA hjemme for klubben. Håper på flott vær og mange gode ekvipasjer! Så er det bare å åpe på at det blir satt opp flere dommerkurs etterhvert. Ser ut til at det skal være vanskelig å få tatt det på nytt gitt..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
