Og jeg har allerede fått trimmet ridemusklene!
Snille Anniken lånte meg sine vakre flekker; knabstrupergutten Neo på bale file ål. Kjempesøte gutten virket alt annet enn ung - noe så rolig, avbalansert og harmonisk skal man lete lenge etter - for en edelsten!!!
Stakkars gutten sa ikke en gang i fra når kråka på ryggen hang fast i innvendig tøyle, knakk innover i volten eller prøvde å klamre seg fast da de våte tøylene begynte å skli.. Sånne skulle det vært flere av, men man får vel bare være glad for de man treffer på innimellom alle gråsteinene..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar